ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Innkjøpere som kjøper renhold av bedrifter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet må straffes. Det mener leder i Arbeidsmandsforbundet Erna Hagensen.

Det er fire år siden det ble forbudt å kjøpe renhold fra firma som ikke er godkjent. Det har bare halvparten av bedriftskundene fått med seg, ifølge en ny Fafo-rapport.

– Vi begynte å jobbe med en offentlig godkjenningsordning for renholdsbransjen allerede i 1990. Den gang fikk vi ikke med oss myndighetene, så i samarbeid med NHO Service startet vi en egen frivillig godkjenningsordningen, forteller leder i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen.

Ordningen ble avviklet etter noen år. Siden den var frivillig gjorde det at seriøse bedrifter meldte seg inn, men ikke de useriøse.

– Vi kjørte store kampanjer ut mot dem som kjøper renholdstjenester, at de burde kjøpe av de godkjente bedriftene, men det var de jo ikke pålagt å gjøre. Det var jo ikke forbudt å velge useriøse, forklarer Hagensen.

Det hele endret seg i 2012.

– Med Hanne Bjurstrøm som arbeidsminister i den rødgrønne regjeringen fikk vi en statsråd som talte vår sak, og vi fikk igjennom kravet om en offentlig godkjenningsordning for renholdsvirksomheter, oppsummerer Hagensen

Lite kunnskap om ordningen

Fafos evaluering av godkjenningsordningen i renhold, «Vi må ha is i magen og la tiltakene får virke», har fått tittel etter et utsagn fra en bedriftsleder som ble intervjuet. Et av hovedfunnene er at det er veldig mange innkjøpere som ikke vet om ordningen. Om lag halvparten av bedriftene i privat sektor kjenner ikke til godkjenningsordningen, og blant private innkjøpere er det bare en av tre som sier de kjenner til godkjenningsordningen.

Men samtidig. Ordningen har hatt god effekt blant dem som vet om den. De som kjenner til ordningen, undersøker i stor grad om renholdsleverandøren er godkjent. Undersøkelsen viser også at de store offentlige innkjøperne har blitt mer bevisste.

– Det må tas på alvor at så få har hørt om godkjenningsordningen. Bransjeprogrammet for renhold bør sette dette på dagsorden – og diskutere om det for eksempel bør kjøres informasjonskampanjer. Men likevel: Innkjøperne har et ansvar. Det er lett å sitte på rompa å si at «ingen har informert meg». Det handler også om å ta initiativ selv, understreker Hagensen.

– Har du ansvar for innkjøp av tjenester, så bør du søke informasjon om hvilke lover og regler som gjelder på området!

I Fafo-rapporten er det en som er blitt intervjuet som foreslår at revisor skal få i oppgave å sjekke om bedriften hun reviderer regnskapet til har brukt et godkjent renholdsselskap.

– Det høres ut som et veldig godt tiltak, mener Hagensen.

– Man må jo finne virkemidler som vil virke!

Innføre straffereaksjoner

Et annet virkemiddel Hagensens mener er viktig for at godkjenningsordningen skal fungere, er at de som kjøper renhold fra bedrifter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet, skal få sin straff.

– Innkjøpere er opptatt av penger, og av at en tjeneste skal være billig. Det er ikke alltid lovverket følges. Innkjøpere bør være klar over det regelverket som gjelder deres fagområde!

Ifølge Hagensen får det ingen konsekvenser om du kjøper renhold fra en bedrift som ikke er godkjent.

– Det er horribelt – og urettferdig. Innkjøpere som bryter loven bør få straff på samme måte som alle andre som bryter loven!

Målet er ifølge forbundslederen å minske rommer der de ulovlige bedriftene kan operere.

– Så lenge innkjøperne velger å kjøpe renholdstjenester av ulovlige bedrifter, vil det være et marked for dem. Det er det markedet vi må gjøre så lite som mulig.

Kontroll av godkjente bedrifter

Godkjenningsordningen har totalt syv medarbeider på fulltid, hvorav to jurister. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for å få et vedtak på om en renholdsbedrift er godkjent eller ikke, har falt fra 416 dager ved oppstart i 2012, til 73 dager i 2015. Saksbehandlingen tar utgangpunkt i papirene som bedriftene sender inn.

Fafo-rapporten peker på at funn Arbeidstilsynet har gjort på sine bedriftsbesøk, ikke alltid samsvarer med det bedriften har oppgitt i sin søknad om godkjenning. Med andre ord: Selv om bedriften har papirer på at de for eksempel oppfyller kravene til vernetjeneste, er det ikke sikkert de følges opp i praksis.

– Dette viser hvor viktig det er at Arbeidstilsynet sjekker renholdsselskapene ute. Arbeidstilsynet har begrensede ressurser, og jeg tror at dersom vi hadde styrket tilsynet, hadde samfunnet fått igjen utgiftene ved å få inn mer skatter og avgifter.

Arbeidstilsynet har hatt et spesielt fokus på renholdsbransjen de siste tre årene, en prioritering som slutter nå i høst.

– Det er skummelt. Det er et signal til de useriøse og kriminelle at vi er ferdig med å sjekke dem. Jeg tror det er veldig viktig at Arbeidstilsynet har de ressursene som trengs til å holde fokuset oppe!

Også ordningen med de regionale verneombudene (RVO) for hotell-, restaurant- og renholdsbransjen må styrkes, ifølge forbundslederen. Denne ordningen startet 1.mars 2013, og det er 12 RVOere i ordningen, seks som jobber primært mot renhold og seks som jobber primært mot hotell og restaurant.

– Godkjenningsordningen er nødvendig!

Etter fire år i drift, er Hagensen sikker på at godkjenningsordningen har hatt en positiv innvirkning på renholdsbransjen, noe også Fafo-rapporten peker på. Den viser til at ordningen har trukket en klarere grense mellom seriøse og useriøse virksomheter, og at det har blitt et mye større fokus på HMS ute i renholdsbedriftene.

– Renholdsbransjen hadde vært mye verre i dag om vi ikke hadde hatt godkjenningsordningen, mener Hagensen.

Og legger til:

– Den fungerer ikke hundre prosent, og det finnes smutthull som bør strammes inn. Hvis det innføres straffereaksjoner for å kjøpe renhold fra bedrifter som ikke er godkjent, og kontrollene av bedriftene som er godkjent styrkes, da vil få en bransje hvor det er vanskeligere å være kjeltring!

LES OGSÅ: – Vi trenger regionale verneombud i renhold

– RVOene er ute på bedriftene og har kontakt med de ansatte. De skal ivareta helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Vi vet jo hvordan mange renholdere blir utnytta. RVOene har også en viktig rolle med å sjekke at også godkjente bedrifter oppfyller HMS-kravene overfor de ansatte.